Leonardo da Vinci

Leonardo da Vinci var ikke bare en maler, han likte også å arbeide som billedhugger og vitenskapsmann.

Leonardo ble født 15. april 1452 i landsbyen Vinci i nærheten av Firenze. Leonardo vokste opp i epoken, renessansen, som varte fra ca 1400 til 1600-tallet. Allerede som barn var det tydelig at han hadde talent. Familien drog til Firenze slik at han kunne gå i lære hos Andrea del Verrocchio. Leonardo fikk nye inspirerende ideer av Verrocchio, og lærte mye nytt under tiden han var med han. Verrocchio selv ble fasinert av tegningene til den ung gutten, så han gav han en plass i sitt verkstedet. Der fikk Leonardo arbeide sammen med flere berømte og flinke malere. Her fikk Leonardo råd og instrukser om hvordan han skulle tegne, hvordan han kunne forme fine skulpturer og innføring i matematikk. Han lærte også mange andre ting som bland annet snekring, maling og metallarbeid. Derfor kunne han mye, i allerede ung alder, og brukte senere denne kunnskapen i sitt arbeidet.

Selv med et talent som Leonardo, hadde han mange utfordringer i livet. Han var ekstremt ordblind, som vil si at han nesten ikke kunne lese eller skrive. Dette førte til at han ikke ble invitert til å jobbe for paver og storborgere, som mange andre kunstnere. Kirken og prestene kunne ikke fatte at en slik innflytelsesrik person ikke kunne skriv og lese skikkelig og derfor ente Leonardo med å male til adelen og borgere istedenfor. Samtidig så vet vi jo

at Leonardo da Vinci var veldig intelligent og kunne både skrive baklengs, og med begge hendene samtidig. Derfor er det vanskelig å si om han var ordblind på den måten vi tenker i dag. Noen tror at Leonardo hadde sin egen måtte å skrive på, slik han hadde andre meninger og teorier enn de fleste på den tiden. Jeg tror at en person som er så intelligent og kreativ, vil være litt annerledes i andre normale egenskaper, som for eksempel skriving. 


Leonardo da Vincis kjennetegn på kunst var at han var en nøyaktig maler som ønsket å få fram alle de små detaljene. Han studerte både mennesker og dyrs form. Han studerte og tegnet hvordan leddene og knoklene var bygd og fungerte. Dette kom tydelig fram i maleriene hans. Menneskene og dyrene på maleriene hans ser ekte ut. Kunsten var for han både et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Og han illustrerte sine oppdagelser i tegningene og maleriene. 

Leonardo brukte teknikken sfumato på hans mest kjente kunstverk, Mona Lisa, og på maleriet Kvinne med hermelin. Sfumato er teknikken som ble mest brukt under renessansen. På maleriet Nattverden malt han på en uvanlig måte. Det ble malt på en tørr vegg, i stedet for på våt kalk, så det er ikke en ekte fresko. Det finnes flere teorier på hvorfor Leonardo brukte denne uvanlige teknikken. Noen sier at han han malte på denne måten for å kunne gjøre endringer underveis. Leonardo likte å lette etter virkelighetens realisme og malte dette inn på maleriene. Dette førte også til at han endret på mange malerier underveis. Fargene og de ulike motivene, som for eksempel prottetbilder og varmefarger, har Leonardo da Vinci variert under tiden. Man tror at maleriene hans er preget av den korte oppveksten, toren på realisme og menneskets kropp, og den fanatiske læremesteren Andrea del Verrocchio.